Krisesentrene og covid-19 - resultat fra en kartlegging i oppmykningsfasen av pandemien

Krisesentrene i Norge er en viktig infrastruktur og en god informasjonskilde for myndigheter og faginstanser om beredskapen i hjelpetjenestene i en krisesituasjon. Hovedinntrykket fra vår kartlegging er at krisesentrene ser ut til å ha tilrettelagt sin virksomhet godt for å håndtere smitteverntiltak og andre konsekvenser av covid-19- pandemien. Kartleggingen viser at krisesentrene har en betydelig kompetanse og erfaring fra å håndtere ulike typer av kriser. Sentrene har velfungerende nettverk. Samarbeidet med andre tjenester i kommunen og med nasjonale myndigheter har vært like godt som før pandemien. Allikevel har endringer og innstramminger i samfunnet for øvrig og i andre hjelpetilbud også hatt konsekvenser for krisesentrene og deres brukere. I den første perioden av koronakrisen opplevde litt mer enn halvparten (56 %) av krisesentrene at antallet henvendelser til sentrene gikk ned. I perioden med oppmykning av smitteverntiltak, rapporterer flertallet av sentrene om en økning av henvendelser sammenlignet med perioden med de strenge smitteverntiltakene. Bildet er imidlertid ikke entydig. Det er store variasjoner mellom sentrene, og økningen ser først og fremst ut til å gjelde dagbrukerne. De fleste krisesentrene rapporterer om et uendret voldsbilde sammenlignet med situasjonen før pandemien. Imidlertid erfarer rundten tredjedel av krisesentrene at voldsutøvere bruker viruset og smitteverntiltakene som del av voldsutøvelsen. Dette er et interessant funn som kommende forskning må studere nærmere